Norvegiya davlat madhiyasi

„Ja, vi elsker dette landet“ (norvegcha talaffuzi: [ˈjɑː viː ˈɛ̂lskə ˈɖɛ̂tːə ˈlɑ̀nːə] (tinglash); inglizcha: „Ha, biz bu mamlakatni sevamiz“) — Norvegiya milliy madhiyasi. Dastlab vatanparvarlik qoʻshigʻi hisoblangan. 1860-yillardan beri „Sønner av Norge“ bilan birga ishlatilgan, keyin 20-asrning boshlarida Norvegiyaning de-fakto milliy madhiyasi sifatida qabul qilindi. 2019-yilda esa rasman qabul qilingan. Qoʻshiq matni 1859-1868 yillar oraligʻida Bjørnstjerne Bjørnson tomonidan yozilgan, kuy esa uning amakivachchasi Rikard Nordraak tomonidan 1863 va 1864-yil qishda yozilgan. U birinchi marta 1864-yil 17-mayda Konstitutsiyaning 50-yilligi munosabati bilan omma oldida ijro etilgan. Odatda faqat birinchi va oxirgi ikki misra kuylanadi.

Norvegiya davlat madhiyasi
Soʻz muallif(lar)i	Bjørnstjerne Bjørnson, 1859-1868
Bastakor	Rikard Nordraak
Qabul qilindi	1864-yil 158 yil oldin (de-fakto) 2019-yil 11-dekabr 2 yil oldin (de-yure)

Tarix

1860-yillarning oʻrtalariga qadar „Sønner av Norge“ va „Norges Skaal“ qoʻshiqlari odatda Norvegiya milliy madhiyalari sifatida qabul qilingan, „Sønner av Norge“ esa eng koʻp tan olingan. „Ja, vi elsker dette landet“ asta-sekin 1860-yillarning oʻrtalaridan boshlab milliy madhiya sifatida tan olindi. Biroq, 20-asr boshlariga qadar „Sønner av Norge“ va „Ja, vi elsker“ ham ishlatilgan, rasmiy holatlarda esa „Sønner av Norge“ afzal qilingan. 2011-yilda „Mitt lille land“ qoʻshigʻi 2011-yilgi Norvegiyadagi teraktlardan keyin oʻtkazilgan yodgorlik marosimlarida muhim oʻrin tutdi va ommaviy axborot vositalari tomonidan „yangi milliy madhiya“ sifatida taʼriflandi. 2012-yilda Norvegiya Konstitutsiyasi kunida NRK eshittirishi „Mitt lille land“ madhiyasi bilan ochildi.

Matn

Bjørnson madhiyani oʻsha paytda Norvegiyada mavjud boʻlgan Daniya tilining oʻzgartirilgan versiyasida yozgan. Oʻshandan beri yozma bokmål uni Daniya tilidan ajratib koʻrsatish va Norvegiyaning ogʻzaki nutqiga yaqinlashtirish uchun bir qator orfografik islohotlarda oʻzgartirildi. Quyidagi va bugungi kunda tez-tez ishlatilayotgan matn bir xil soʻzlarni ishlatishda Bjørnsonning asl nusxasi bilan bir xil, ammo modernizatsiya qilingan imlo va tinish belgilari bilan birgalikda qayd etilgan. Eng koʻp kuylangan misralar — 1, 7 va 8 (ular taʼkidlangan va qalin) — eng zamonaviylashtirilgan va mavjud boʻlgan bir nechta oʻzgarishlarga ega. Misol uchun, Bjørnson dastlab „drømme på vor jord“ deb yozgan, uni bugungi kunda baʼzi manbalar „drømme på vår jord“, boshqalari esa „drømmer på vår jord“ deb yozadilar.

Norveg tilida	IPA transkripsiyasi	So'zma-so'z tarjima
I Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem, — elsker, elsker det og tenker på vår far og mor 𝄆 og den saganatt som drømmer på vår jord. 𝄇 II Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget, medens Øyvind kvad; Olav på det landet malet korset med sitt blod, 𝄆 fra dets høye Sverre Roma midt imot. 𝄆 III Bønder sine økser brynte hvor en hær dro frem; Tordenskjold langs kysten lynte, så den lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; 𝄆 andre kunne bare grede, men igjen! 𝄆 IV Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; 𝄆 husker bare hva som ned på Fredrikshald! 𝄆 V Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, 𝄆 det gav døden selv sin ære — og forlik. 𝄆 VI Fienden sitt våpen kastet, opp visiret fór, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen, gikk vi søderpå; 𝄆 nå står vi tre brødre sammen, og skal stå! 𝄆 VII Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt, hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, 𝄆 har den Herre stille lempet, så vår rett. 𝄆 VIII Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, 𝄆 også vi, når det blir krevet, for slår leir. 𝄆	1 [jɑː ʋiː ˈɛ̂l.skɛ̠r ˈdɛ̂t.tə ˈlɑ̂n.nə] [sɔm deː ˈstîː.ɡɛ̠r frɛm] [ˈfʉ̂ː.rɛt ˈʋæːr.bɪtː ˈoː.ʋɛ̠r ˈʋɑ̂n.nə] [meː diː ˈtʉː.sən jɛm] [ˈɛ̂l.skɛ̠r ˈɛ̂l.skɛ̠r deː ɔ ˈtɛ̂ŋ.kɛ̠r] [poː ʋoːr fɑːr ɔ muːr] 𝄆 [ɔ dɛn ˈsɑː.ɡɑ.nɑtː sɔm ] [ˈdrœm.mə(r) poː ʋoːr juːr] 𝄆 2 [ˈdɛ̂t.tə ˈlɑ̂n.nə ˈhɑː.rɑld ˈbæ̂ɾ.ɡɛ̠t] [meː sɪn ˈçɛm.pə.rɑːd] [ˈdɛ̂t.tə ˈlɑ̂n.nə ˈhoː.kʊn 'ʋæ̂ɾ.ɡɛ̠t] [ˈmeː.dɛ̠ns ˈœʏ̯.ʋɪn(d) kʋɑːd] [ˈuː.lɑʋ poː deː ˈlɑ̂n.nə ˈmɑː.lət] [ˈkɔ.ʂə meː sɪtː bluː] 𝄆 [frɑː dɛts ˈhœ.jə ˈsʋæ.rə] [ˈruː.mɑ mɪtː ɪ.ˈmuːd] 𝄆 3 [ˈbœ̀n.nər ˈsiː.nə ˈœk.sər ˈbryn.tə] [vur eːn hæːr druː frɛm] [ˈtur.dən.ʂɔl lɑŋs ˈçys.tən ˈlyn.tə] [sɔː dɛn ˈlys.təs jɛm] [ˈkʋɪn.nər sɛl stuː ɔpː ɔ ˈstreː.də] [sɔm diː ˈʋɑː.rə mɛnː] 𝄆 [ˈɑn.dre ˈkʉn.nə ˈbɑː.rə ˈgreː.də] [mɛn ɪ.ˈjɛn] 𝄆 4 [ˈʋɪst.nɔk ʋɑːr ʋiː ˈɪ̂k.kə ˈmɑŋ.ə] [mɛn ʋiː strɑk doːɡ tɪl] [dɑː ʋiː ˈprœʋ.dəs ˈnuː.ən ˈgɑŋ.ə] [ɔ deː stuː poː spɪl] [tiː ʋiː ˈhɛl.lər ˈlɑ̂n.nə ˈbrɛn.tə] [ɛnː deː kɔm tɪl fɑlː] 𝄆 [ˈhʉs.kɛ̠r ˈbɑː.rə ʋɑː sɔm] [neː(d) poː ˈfrɛd.rɪks.hɑld] 𝄆 5 [ˈhoːr.də ˈtiː.dər hɑːr ʋiː ˈdœʏ̯.ət] [bleː tɪl sɪst ˈfɔʂ.tœt] [mɛn iː ˈʋæ̂ʂː.tə nœːd ˈbloː.œʏ̯.ət] [ˈfriː.heːt bleː ɔsː fœtː] [deː ɡɑːʋ ˈfɑ̂ː.dɛ̠r.krɑft ɔː ˈbæː.rə] [ˈhuŋ.əʂ.nœːd ɔ kriːɡ] 𝄆 [deː ɡɑːʋ dœː.dən sɛl sɪn ˈæː.rə] [ɔ fɔrː.ˈliːk] 𝄆 6 [ˈfîː.ɛn.dən sɪtː ˈʋoː.pən ˈkɑs.tət] [ɔpː ʋɪ.ˈsiː.rə fuːr] [ʋiː meː ˈʉnd.reːn muːt hɑm ˈhɑs.tət] [tiː hɑn ʋɑːr ʋoːr bruːr] [ˈdreːʋ.nə frɛm poː stɑnː ɑːʋ ˈskɑm.mən] [gɪk ʋiː sœː.dər.poː] 𝄆 [noː stoːr ʋiː treː ˈbrœd.rə ˈsɑm.mən] [ɔ skal stoː] 𝄆 7 [ˈnɔʂ.kɛ̠ mɑnː iː hʉːs ɔ ˈhŷt.tə] [tɑk dɪn stuː.rə ɡʉːd] [ˈlɑ̂n.nə ˈʋɪl.lə hɑnː bɛ.ˈʂyt.tə] [ʂœnːt deː mœrkt sɔː ʉːt] [ɑlt ʋɑː ˈfeːd.rə.nə hɑːr ˈçɛm.pət] [mœd.rə.nə hɑːr ɡrɛtː] 𝄆 [hɑːr dɛn ˈhæ.rə ˈstɪ̂l.lə ˈlɛm.pət] [sɔː ʋoːr rɛtː] 𝄆 8 [jɑː ʋiː ˈɛ̂l.skɛ̠r ˈdɛ̂t.tə ˈlɑ̂n.nə] [sɔm deː ˈstîː.ɡɛ̠r frɛm] [ˈfʉ̂ː.rɛt ˈʋæːr.bɪtː ˈoː.ʋɛ̠r ˈʋɑ̂n.nə] [meː diː ˈtʉː.sən jɛm] [ɔ sɔm ˈfeːd.rɛ̠s kɑmp hɑːr ˈheː.ʋət] [deː ɑːʋ nœːd tɪl sæɪ̯r] 𝄆 [ɔ.sɔː ʋiː nor deː blɪr ˈkreː.ʋət] [fɔr ʂloːr læɪ̯r] 𝄆	I Yes, we love this country as it rises forth, rugged, weathered, over the water, with the thousands of homes, — love, love it and think of our father and mother 𝄆 and the saga-night that lays dreams upon our earth. 𝄇 II This country Harald united with his army of heroes, this country Håkon protected whilst [Øyvind sung; upon the country Olav painted with his blood the cross, 𝄆 from its heights Sverre spoke up against Rome. 𝄆 III Farmers their axes sharpened wherever an army advanced, Tordenskjold along the coastline thundered so that we could see it back home. Even women stood up and fought as if they were men; 𝄆 others could only cry but that soon would end! 𝄆 IV Sure, we were not many but we were enough, when we were tested sometimes, and it was at stake; we would rather burn our land than to declare defeat; 𝄆 just remember what happened down at Fredrikshald! 𝄆 V Hard times we have coped with, were at last disowned; but in the worst distress, blue-eyed freedom was to us born. It gave (us) father's strength to carry famine and war, 𝄆 it gave death itself its honour – and it gave reconciliation. 𝄆 VI The enemy threw away his weapon, up the visor went, we, in wonder, to him hastened, because he was our brother. Driven forth to a stand by shame we went to the south; 𝄆 now we three brothers stand united, and shall stand like that! 𝄆 VII Norwegian man in house and cabin, thank your great God! The country he wanted to protect, although things looked dark. All the fights fathers have fought, and the mothers have wept, 𝄆 the Lord has quietly eased so we won our rights. 𝄆 VIII Yes, we love this country as it rises forth, rugged, weathered, above the sea, with those thousand homes. And as the fathers' struggle has raised it from need to victory, 𝄆 even we, when it is demanded, for its peace will encamp (for defense). 𝄆

Havolalar

• Sung May 1, 2005 in Salt Lake City Utah with Mormon Tabernacle Choir and Norwegian soprano Sissel Kyrkjebø; first stanza only and then in English